Ok, Verdon er et mektig sted som må besøkes spesielt for dem som liker fler taulengder. Men kan også besøkes bare for en fantastisk naturopplevelse. Vi kom til La Palud Sur Verdon fredag 9. mai. Fant et sted å overnatte, fikk oss litt mat og fikk kjøpt guiden for området. Selv om dama i klatrebutikke sier at alt er godt merket og det er ingen problem med å finne de forskjellige rutene så trenger ikke dette å være helt sant. Ikke i guiden fra 2010 i hvert fall.. Guiden fra 2013 er noe bedre, men den er kun på fransk så det hjalp oss ikke så mye.
Line nyter utsikten
Etter å ha sust rundt og orientert oss fikk vi noen fantastiske dager med klatring 🙂
Line trener overheng
Turen har på dette tidspunktet gått smertefritt, humøret er på topp og vi er trøtt på kveldene. Det neste døgnet skal gi oss noen nye utfordringer…
HP har sovnet og Line går for å pusse tennene, HP våkner og tenker at å pusse tennene er sikkert lurt. Han står opp, tråkker i duppiene og smekker døren igjen. Lysene på Olympia blinker -dørene låses. HP kjenner i lommene sine -ingen nøkkler..! Mens han går bort til området hvor Line pusser håper han intenst at Line har husket å ta med sine bilnøkler. Line tror først at HP kødder, kjenner så febrilsk i lommene -ingen nøkler. Vi er låst ute av Olympia! F…
Det er sent, kaldt og det er ingen våken eller ute rundt oss. Gode råd blir dyre, eller som det senere skal vise seg, helt gratis. Vi trasker til nærmeste hotell ca. 1 km. får låne en telefon og ringer Naf veihjelp! Til mannen på vakttelefonen til naf oppgir vi hvor vi er plassert, men siden vi må tilbake til bilen og han ikke kan ringe oss tilbake så kan han dessverre ikke gi noen tidsgaranti for når vi får hjelp. Vi forklarer at vi heldigvis har dunjakkene på, men at det er kaldt så det er fint hvis hjelpen kommer så fort som mulig. Mannen setter det som haste sak 🙂 Vi spør om hvor mye dette vil koste oss og får til svar «Dere er naf medlemer med veihjelp så det koster dere ingen ting»
For å gjøre en lang historie litt kortere.. Etter to og en halv time ligger vi under dynen inne i Olympia. Å si at vi på dette tidspunktet er veldig lettet er turens største underdrivelse. Vi hadde da hatt besøk av en fransk mekaniker som med sigarett i munnviken iherdig prøvde å åpne Olympia. Etter en lang stund med gloser av ymse art sa han «Imposibel» Men han var av den kreative sorten og, ja, vi kom oss jo inn til slutt.
En ny dag gryr, været er fint og vi er enige om at vi er ferdige med uflaks for en stund.
Så skjer dette:
fingeren er blitt litt mindre..
Ikke kult når du reiser rundt for å klatre…
Vi må tenke oss om..
Ok, dette er ikke bra! Det vil gå en uke eller to før den fingeren kan brukes til klatring igjen…
Line er jo for dem om kjenner henne den evige optimist! Vi får gjøre andre ting, gå turere det er jo så masse fint å se her! En fattig trøst når en vil klatre, men turer ble det 🙂
Sommet de Robin. 1660 moh.
17. Mai
Som dere ser har vi vært høyt og lavt uten å klatre.
Vårt neste mål var/er Ceuse, men siden HP ikke kan klatre måtte vi finne på noe…
Kort fortalt: Suste til Albertville for å handle stæsj. Ble forsøkt robbet på motorveien. Sitter i skrivende stund i Chamonix.
ClimbAbout 
Hei igjen Line og HP
Har du lov av din mor å klatre i overheng Line? Opp der hadde du ikke fått meg første kvelden for å si det sånn. Husker første gang vi var på camping med min mor og de, da var jeg sikkert 12 år. Mens familien var opptatt med å sette opp teltet på campingplassen i Odda var jeg i gang med å kltre oppfjellsiden like ved. Til slutt stod jeg bom fast, kom ikke opp eller ned, alle på campingplassen myste opp på fjellsiden der jeg stod. Det endte med tilkallelse av brannvesenet i Odda, de fikk meg ned. Min mor var ikke blid Line:-) Nok om det.
Det ser vakkert ut i fjellene i Verdon, rå natur ser det ut som. Jeg var inne igjen på google earth og så på flere bilder fra området, det lignet litt på vestlandsnatur, uten regnet da. Dere er vel begynt å bli aklimatisert og vant til å være på tur og Norge er langt borte? Innelåste nøkler ja, og forsøkt robbet:-) Noen hallingkast blir det jo Line, og er det noe du takler så er det noen skikkelige hallingkast! Men den fingen så ikke bra ut, det bildet med skadet finger, OFF! Men gubben din finner vel ut av det?
Må si at jeg savner deg Line, telefoner, din gode omsorg, diskusjoner, tenker på deg og håper du har det bra. Det går helt fint med vikaren din på bruket, vi har gode samtaler om saker og ting. Jeg startet opp ny DUE, rett før 17 mai. Jeg føler meg og DUEN fikk flying start! Helsen begynner å bli veldig bra, jeg er veldig tilfreds med det. Ellers går det i seilbåt med meg og Kari, vi planlegger å seile nordover i ferien, nå er det bare meg og henne på tur, slik som det var i ungdommen;-)
Veldig kult å følge med på bilder og hvordan det går på turen Line, jeg følger med videre!
Hilsen Øystein
LikerLiker