Ja, så var vi i Lleida området. et svært område. Guiden vi har dekker 21 klatreområder med over 2700 ruter og 3 buldreområder.
Vi var sugne på å klatre så fort som mulig og hadde fått tips fra en brannmann som vi traff i Val Di Mello om et felt som het Tres Ponts. Det skulle være greit å klatre om ettermiddagen. Når et felt kunne klatres var nå den nye utfordringen vår, på grunn av varmen. Nordvendte felt kunne klatres stort sett hele dagen, men de var det få eller ingen av. Vestvendte felt kunne klatres på morningen og østvende felt på ettermiddagen. Sørvendte felt kunne vi bare glemme, der ville vi gå fra saftige fine flotte druer til rosiner ganske fort i solsteiken. Når vi kunne klatre et gitt felt styrte dermed døgnrytmen -ettermiddagsfelt: litt lenger oppe om kvelden og sløve morninger. -morningfelt: tidlig i seng og tidlig opp. Tres Ponts skuffet ikke her lå utfordringene som karabiner på et klatretau, eller noe sånt. Fine tekniske ruter med mangen flytt mellom boltene. Noe som forøvrig gikk igjen på de aller fleste feltene vi klatret i Lleida området. Vi oppholdt oss i en ukes tid med bygden Organya som utgangspunkt, også kjent for paragliding forsto vi snart, før vi reiste videre til neste område.
På vei til La Pedrera
Collegates var nok en fin dal med nok en fin elv som renner gjennom. Jakten på skyggefelt fortsatte. Vi fant både morgen og ettermiddagfelt. Line falt fort for feltet La Pedrera hvor vi måtte ta Zipline over elven, ca 35-40 meter, for å komme til feltet. Greit å vite om du selv ønsker å besøke feltet 😉 Ikke vanskelig, men du trenger utstyr og knowhow. Men for et felt! Vi opphlodt oss i området ca en ukes tid før varmen ble avbrutt av regn. Eller det ble feil for det var like varmt det bare regnet i tillegg.
Vi bestemte oss for å komne oss høyere, opp til over 2000 moh. Det ville bare ta et par timer med kjøring. Caravelles, du all verden for et sted! Høyt oppe med en wow faktor over utsikt og natur. Her havnet vi på garasjefest med de lokale under festa major, i fakkeltog med rullende bar og ikke minst skaa konsert. He he for en kveld, for en stemmning! Vi hoppet med på de fire første låtene før vi tok en liten pause. Tok ikke lang tid før vi slet med å høre forskjell på låtene, men vi bestemte oss for å holde ut til neste band skulle komme på. Første band var ferdig – En liten pause for at neste band skulle rigge – Vi var klar! Mer skaa.. Bra skaa, men det låt veeeldig likt forgie band. Men en ting skal de ha i dette landet: De kan feste! De begynner ganske sent, men slutter aldri før kl 07…
Over til det viktige som er klatringen.. Området har både sportsklatring, buldring og trad. Buldre fikk vi ikke gjort, men det er granitt og det vi så, så veldig bra ut. Sportsklatring fikk vi ikke gjort, fikk sett på en del av feltene og de så forsåvidt ok ut de. Tradklatring, som området kanskje er mest kjent for, er lange alpine ruter på salb og granitt. De ligger høyt oppe med lang anmarsj i nydelige omgivelser. Men heller dette fikk vi ikke gjort. Det skulle vise seg at vi hadde sluppet unne varmen, men ikke regnet. Eneste vi fikk gjort i området var noen fine alpine trekkingturer med hetige elve kryssninger 🙂
Vi hadde på dette tidspunktet startet nedtellingen til vi skulle på ferie, ferie i Barcelona! Håvard hadde, mens vi fremdeles var i Italia, tatt kontakt per sms. Han hadde lyst å gi sin bedre, kanskje hans beste, halvdel, Linda, en langweekend i Barcelona som en del av hennes bursdag. Og ville gjerne høre om vi kunne møtes der.
Vi kjørte sørvestover igjen, Ager var målet. Planen var å kunne la Olymipa bo alene på camping mens vi busset til Barcelona. Men først skulle det klatres!
Ager er et veldig sentralt sted for en hel del fine sportsfelt, i en kjøreavstand på 30 – 60 minutter finner du mer klatring enn du, ja, ett eller annet.. Et veldig kjent, som Santa Linya, men det var altfor varmt. Vi var tilbake til å jakte på skyggefelt, noe som var med på å lette valgene for oss. Selvfølgelig skulle vi ønske at alt var tilgengelig, men sånn er det ikke. Fordelene er at det er mer enn nok å ta av og veldig lite «klatreturister» Stort sett hadde vi feltene for oss selv eller sammen med lokale klatrere. Passet oss fint det 🙂 Her er noe for alle, felt med lette ruter, krimperuter, og ikke minst tunge overhengsruter. HP var strålende fornøyd og Line fikk kjørt seg godt på overheng og harde ruter!!! Kort oppsummert så fikk vi klatret mye, kun avbrutt av noen få dager hvor kroppen sa «Nei i dag kan du bare glemme det. Eg orker bare ikke» Da hadde vi ikke annet valg enn å høre etter. En annen hviledag var det bare armene som trengte hvile, så da gikk vi en nydelig tur. I ti timer.. 🙂
Jau.. Vask av både kropp og klær denne dagen 🙂
Hvildedagtitimerstur 🙂 Men fint var det!
Det var kun en dag med dårlig klatring og det var dagen før vi skulle reise til Barcelona.Det var litt sånn siste dag på jobb før ferie, litt slapp. Moahahaha..
En helg fylt av velvære, god mat og det beste selskap i Barcelona 🙂
ClimbAbout 